OBSERVASJONER I VALNESFJORD
(Fauske kommune, Nordland)
ved Dag Ove Johansen
1953: Nærkontakt av 1. grad
Harald S. er gårdbruker på Stokland i Valnesfjord. Det interessante
med hans nærkontakt er at det skjedde året før Mosjøen-saken
og fire år før Sputnik-sjokket fra Sovjet i 1957.
En stjerneklar vinterkveld i 1953 gikk Harald S (13 år) fra heimgården på Stokland til drosje-eier Hjalmar Holmstrøm for å bestille bil for å hente foreldrene som var på besøk et annet sted i bygda. I nærheten av der Stokland-skiltet nå står (i retning fra Fauske), dukket det plutselig opp et skarpt lys høyt på himmelen i sør-øst (ca. 60 graders vinkel) - det var mye klarere enn noen stjerne. Lyset var grønlig og kom raskt nærmere og nærmere, rett ned mot ham. Harald antok det ikke kunne være lengre borte enn ca. 200 m da det plutselig endret kurs, som om det ble manøvrert, dreide raskt vestover til det hang over jordet en 300-400 m unna, lyste opp snøen på bakken, for så å dreie raskt tilbake mot øst hvor det forsvant over åsen mot Fauske. Hele episoden varte omkring 15 sekunder. Det var ingen lyd i forbindelse med hendelsen, som naturlig nok skaket opp Harald. Da han fortalte foreldrene dette, antok faren at det måtte ha vært et kulelyn.
1958: Nærkontakt av 1. grad
Harald S (18 år) og noen venner var på vei hjem 10.februar
1958 da de opplevde en nærkontakt på omkring samme sted som
i 1953. Det var omkring midnatt da et lysobjekt på størrelse
med måneskiven dukket opp over åsen i øst (fra Fauske),
steg i en slak bue over nattehimmelen før det forsvant over fjellene
i Misvær. 
Hendelsen varte omkring 20 sekunder. Objektet lyste gult, med en antydning til grønlig skjær. Det hadde tydelig hale, tilsvarende kondensstripen fra et fly. Ingen lyd hørtes under observasjonen. Det var ingen kursendringer, bare rask flukt over himmelbuen fra øst mot vest. Alle ble meget forferdet over denne hendelsen. Etterpå fortalte Harald de andre vennene om det han hadde sett omtrent på samme sted i 1953.
I nabobygda Misvær, på den andre siden av Skjerstad-fjorden, hadde folk også sett lysobjektet, noe som kom fram i lokalavisene noen dager senere. Flytjenesten i Bodø hevdet det var en værballong, noe Harald avviser da farten var altfor stor.
Harald S. har alltid vært åpen for at vi har hatt og fortsatt har besøk fra andre sivilisasjoner i verdensrommet. Harald husker godt Mosjøen-saken fra 1954.
1979: Nærkontakter av 2. grad den 11. og 20. september
Fru NN, som var på besøk hos sin datter og svigersønn på Kosmo, hadde natt til tirsdag 11.09.79 en selsom opplevelse, som også ble referert i Nordlands Framtid, Bodø, den 15.09.79, men med mange unøyaktigheter.
Grønn lysstråle
Hun hadde lagt seg omkring midnatt da en kraftig lysstråle kom inn gjennom vinduet i soverrommet. Det var ufyselig vær ute med regn og vind, derfor var vinduene lukket, men med gardinene trukket fra. Soverommet lå i andre etasje av huset med sokkeletasje.
Fru NN sto opp og stilte seg i vinduet for å se hva dette kunne være. Hun fikk da i enden av strålen øye på en flamme som minnet henne om en sveiseflamme, ute i mørket i retning av garasjen og Trafoen, like over disse. Strålen, som syntes å ha sitt utspring fra dette "objektet", og som hadde kommet gjennom vinduet, var grønlig. Hun kunne fremdeles se strålen komme ut av "sveise-flammen", men etter at hun hadde hørt en slags jevn, men kortvarig dur, sveipte strålen omkring, og det syntes som om den nå kom fra nabohuset eller deromkring, og forsvant så ganske hurtig.
Det hele pågikk i en 10-15 sekunders tid, og hun tenkte på dette tidspunktet ikke noe videre over saken. Det falt henne ikke inn å koble det sammen med noe UFO-fenomen. Hun gikk tilbake til sengen og sovnet ganske raskt.
Klokker og radio svikter
Etter en tids søvn, våknet hun frisk og opplagt, dog med noe murring i kroppen. Klokken hennes var 0530, og hun sto opp for å vekke svigersønnen som skulle på jobb. Han kom seg opp og fikk kaffen på, men følte seg selv meget trett. Han kikket på klokken og oppdaget til sin forbauselse at den bare var 0230. Begge gikk derfor å la seg igjen uten at NN fortalte ham om nattens hendelser. Hun sovnet igjen og våknet på nytt omkring 0730 (etter eget armbåndsur) og vekket datteren. Datterens klokke var 0330. Da først fortalte hun om opplevelsen omkring midnatt.
Senere på morgenen skulle de slå på reiseradioen i kjøkkenet (rommet ved siden av NNs soverom), men den virket ikke. Dette reagerte de ikke påda, for de gikk bare inn i stuen og slo på radioen der, som virket normalt. Fru NN ville ikke ha noe snakk om opplevelsen, hun skulle samme dag reise til hjembyen Mosjøen. Under hele reisen hjem, følte hun denne merkelige murringen i kroppen. Klokken hennes gikk ikke normalt igjenb før ut på torsdag 13. september. Reiseradioen virket som vanlig igjen først ut på onsdag 12. september.
Svimerke på veggen
Etter at moren var reist hjem, oppdaget fru Åsen et merkelig svimerke på veggen over sengen til fru NN. Rommet var malt med en lyseblå oljemaling på sponplater. Svimerket så etter selvsyn slik ut:
En uregelmessig brungul flekk på størrelse med en femkrone. Opp fra svimerket gikk to fjærlignende sotstriper, ca. 10 cm lange, svakt gråaktige. Det var ingen blemmer i malingen. Det var som om bare siste malingstrøket var brent bort slik at grunningen kikket frem.
Fru NN var glad for denne oppdagelsen. Hun hadde ikke selv sett flekken før hun reuste hjem. Hennes oppfatning var at hun i hvertfall ikke hadde drømt det hele.
Hun fikk mer støtte i forbindelse med opplevelsen sin da også naboen til Åsens hus, omkring midnatt hadde hørt denne duren som varte bare noen få sekunder. Naboen skulle senere, natt til 20.september, få oppleve en like selsom sak. (se senere).
Fru NN, som selv hevder hun tror på UFO'er, begynte ikke å tenke på at hun selv hadde sett en slik før hun fikk høre at også andre hadde hatt underlige opplevelser samme natt.
Strømproblemer andre steder
I et annet nabohus, et nybygg under oppføring, hadde lyset omkring midnatt begynte å pulsere kraftig for så å bli borte. Deretter kom det tilbake, for igjen å pulsere og så slukne. Etter en tid kom strømmen tilbake og forble på.
I et tredje nabohus hadde et elektrisk veggur stanset på 00.00. Dette uret sto altså slik om morgenen da husfolket kom seg på beina. Det samme skjedde i et fjerde nabohus, ca. 2 km fra Åsens hus. I et femte naboshus hadde en hund begynt å knurre kraftig omkring midnatt. Det ble registrert strømstans omkring samme tid, men el-urene hadde likevel ikke begynt å gå igjen etter at strømmen kom tilbake. Først på tirsdag 12.9 tok de til å gå som normalt igjen.
I garasjen nedenfor Åsens hus, foran Trafoen som lysstrålen syntes å komme fra, sto en traktor med forholdsvist nytt batteri. Dette var helt flatt og utladet tirsdag 12.9.
Lyskulen i soverommet
Natt til torsdag 20.09.79 var også preget av dårlig vær med regn og vind. Fru GA hadde lagt seg, men fikk ikke sove. Omkring 00.30-tiden oppdaget hun gjennom luftventilen i pipen, et skarpt, hvitt lys. Hun kunne se at ventilen ble opplyst innvendig. Plutselig kom en kraftig lysstråle rett ut av ventilen og ut i soverommet. Helt ytterst på spissen av strålen var det en gulrød lyskule på størrelse med en appelsin. Strålen med kulen raste lynraskt frem og tilbake i rommet før den trakk seg hurtig inn i ventilen igjen og det ble bekmørkt i rommet og ventilen igjen.
Sauene ga ikke lyd fra seg
GA ble oppskjørtet og fikk ikke sove før etter lang tid. Hun krøp godt innunder dynen, fortlate hun selv. Hele episoden varte i 7-8 sekunder. Hun merket seg at like før lyset dukket opp i ventilen, hadde hun følt en nummenhet og prikking i begge skuldrene, akkurat som om hun hadde ligget dem doven og blodet tok til å strømme tilbake igjen.
Hun kunne også fortelle at hun hele tiden før og etter episoden hadde hørt sauene utenfor i regnet, men mens det hele pågikk, hadde de vært helt stille.
Brannsår på haken
Torsdag 20.09, ut på formiddagen, sto hun i potetåkeren og ville tørke bort noe hun trodde var jord på haken. Hun strøk seg derfor kraftig over haken for å fjerne det, men kjente da at det gjorde vondt og at det liksom var små nupper i huden. Da hun senere se seg i speilet, virket det som et brannsår. Det var på størrelse med et frimerke. Søndag 23.09 kunne undertegnede ved selvsyn se dette merket og det minnet om et brannsår. Hun fikk ved en senere undersøkelse hos lege konstatere at det var et forkjølelsessår, selv om hun ikke var forkjølet.
Hun opplyste under intervjuet at hun hadde sett filmen "Nærkontakt av 3.grad". Hverken fru NN ellr GA hadde hatt tilsvarende opplevelser tidligere.
Etterord
Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder, heter et folkelig ordtak. Det er gjort utallige observasjoner i Norge gjennom årene, og mange har fått sin forklaring gjennom naturlige fenomener som kulelyn, værballonger, fly, Venus osv.
Men fortsatt er det uforklarlige hendelser som må bety at det enten finnes naturfenomener vi ennå ikke vet hva er eller så er det - noe som er mer fascinerende - besøk av intelligente vesener fra rommet. Et av disse mysteriene vil om noen måneder få endelig svar på:
Den merkelige steinobelisken som er fotografert på mars og som ligner et ansikt, derfor navnet Ansiktet på Mars. Like i nærheten av dette enorme steinansiktet finnes også formasjoner som ligner pyramider. Alle håper nå at Mars-sonden Surveyor vil være i stand til å avsløre sannheten om dette såkalte Cydonia-området på Mars.
Hvem vet: kanskje var det pyramide-byggere på Mars lenge før Keobs-pyramiden ble påtenkt?
This page hosted by 
Get your own Free Homepage
